Lofotsjeler

I mange år har jeg drømt om å gjennomføre et prosjekt, et fotoprosjekt i Lofoten. Jeg må ærlig innrømme at jeg har ingen ide når tanken poppa ned i hodet mitt første gang, men siden den gang har det alltid ligget i bakhodet mitt og surra. I fjor fikk jeg muligheten til å starte på prosjektet da to herlige mennesker stilte opp til hver sin photoshoot. Før jeg presenterer disse menneskene, vil jeg gjerne introdusere deg for drømmeprosjektet mitt: Lofotsjeler ❤️ 

Jeg er vokst opp i Lofoten og mener dette er verdens vakreste plass. Det er noe med de spisse fjellene, det turkise vannet kombinert med sandstrender som gjør Lofoten unikt. Men, for meg handler det også om menneskene, nemlig lofotsjelene. Det er disse jeg vil forevige. Så tenker du, hva er egentlig en Lofotsjel? Det skal jeg forklare deg da det neppe finnes noen definisjon på dette. Jeg har derfor laget meg en egen definisjon. En Lofotsjel er mennesker som har en tilhørighet til Lofoten, har bidratt i samfunnet og er en del av dette. Mennesker som har satt sitt fotavtrykk i Lofoten sin historie, enten det er et samfunnsmessig avtrykk eller et familiært avtrykk. Det er rett og slett mennesker fra Lofoten. Jeg ønsker å forevige hjem de er, før de har kommet til livets slutt.

Ønsket er å fotografere den eldre garden. Hvorfor akkurat disse? Fordi de har levd et langt liv, opplevd mye, har en karakter ved seg selv som er fantastisk og rynkene reflekterer livets oppturer og nedturer. Det er dette jeg vil fange i bildene mine. Historien deres. Hvem de er. Hvem folket i Lofoten er. Lofotsjeler kan være hvem som helst, men hovedtyngden i dette prosjektet vil være de fantastiske eldre menneskene i samfunnet vårt ❤️ 

Bestemor Inger


Inger ble født i Vardø i 1931 og er idag en
89 år gammel dame. Hun flyttet senere til Lofoten
og vokste opp på Voll.
Inger har blant annet jobbet på Strikkeriet på den katolske gården i Skifjorden
og hun har drevet gård i en lang periode. 
I 1953 giftet hun seg og flyttet til Skjerpen 3 år senere.
Der bor hun den dag idag. 

Inger er en stødig, sterk og sprek dame.
Hun rusler ned til porten på Skjerpen minst en gang om dagen.

 

Sjømannen Jan-Ivar

Jahn-Ivar er 65 år, oppvokst på Ballstad og bor der fortsatt.
Startet på dekk og maskin da han var 15år, men siden
man måtte være 16 år for å kunne dra ut til sjøs måtte han vente.
I mellomtiden møtte han noen sjømenn som trengte enn mann 
og dette ble starten på hans karriere som fisker.

Idag har han vært fisker i hele 50 år og 
vil fortsette så lenge han har lyst.

Det er viktig å ha noe å streve etter.
Slik at man holder sg frisk og på beina.

Å være fisker er en livsstil,
ikke bare en jobb.
Det er fantastisk å jobbe ute
og man lærer nye ting hele tiden.

Det er et fantastisk liv.

 

Karl Klevstad

Karl Klevstad er blitt hele 94 år gammel. 
Han ble født 29 juni 1926 på Klevstad hvor han har bodd hele livet sitt. 
Livet til Karl har vært innholdsrikt og han har bidratt mye i samfunnet.
Han har vært stortingsmann, bonde, snekker, ordfører i 4 år i Vestvågøy kommune,
bestyrer på fiskebruk på Tangstad, menighetsarbeider og politiker.
I 2008 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for
sin samfunnsnyttige tjeneste i mer enn 40 år. 
.

For en mann og for et liv.
Karl er en arbeidsmann. 
Han er positiv, samfunnsengasjert og kreativ.

Rundt omkring i Lofoten finner du fantastiske byggverk laget av Karl.
Klevstadhytta er en av disse.
Lager ikke Karl flotte byggverk, så finner du han gjerne sittende i naustet og spikker kniver.

Karl Klevstad.
En lokal legende.

 

Minny Holand

Minny blir beskrevet som verdens fineste sjel og medmenneske av sine barnebarn.
Da jeg møtte Minny fikk jeg se en sterk og jordnær dame, med mye lidenskap og kjærlighet.
Hun er og har alltid vært en engasjert dame som bidrar der hun kan.
Listen for hva hun har gjort er lang og lengre kommer den til å bli.
Hennes engasjement for nærmiljøet, medmennesker og kultur er stor.
Det er heller ikke så lenge siden hun strikket 50 par lester til den nye skolen i Steinfjorden,
slik at alle barna skulle ha noe å ha på beina når de var inne.
Sprek er hun også og hun går gjerne til Klevstadhytta flere ganger i uken.

Minny.
En vakker dame med bein i nesa og omsorg for andre.
En unik personlighet med mye kjærlighet.

Otto Holdal

Otto Holdal er en ordentlig kjernekar. Han er en åpen og oppmerksom mann med et lunt smil om munnen. Han slår gjerne av en prat og forteller om sine opplevelser, engasjement og hans flotte kone Elsa. De har kjent hverandre nesten hele livet. De møttes som 16åringer og i april har de vært gift i 67 år. Otto og Elsa har holdt sammen i tykt og tynt, og har tilbrakt de fleste årene på Holdal, hjemstedet til Otto. I deres yngre dager tok Otto en utdannelse ved Stavanger tekniske fagskole, mens Elsa hadde ansvaret for hus og hjem; melke kyrne og passe barna. De er et vakkert par som ser hverandres verdi og kjærligheten mellom dem er til å ta og føle på. Otto hadde ikke vært Otto uten Elsa. De hører sammen og tar vare på hverandre.

Otto har en lang liste over hans innsats for landet sitt; både yrkesmessig, politisk og frivilling. Engasjementet hans og tiden han har lagt ned for å bidra til å bygge et godt land å bo i, er beundrinverdig. Etter 2.verdenskrig var han med i brigaden som hadde ansvar for vaktholdet i Tyskland. Otto har også gjort en formidabel innsats for lokalsamfunnet, både som politiker og vegoppsynsmann i Statens Vegvesen. Han har også vært med å påvirket den nasjonale transportplan gjennom sitt arbeid i organisasjonen «Nei til frontkollisjoner». i 2018 fikk han Kongens fortjenestemedalje for sin samfunnsinnsats, samt at han tidligere har mottat FN-metaljen og diplom for deltakelsen sin i Tysklandbrigadegen.

Otto, en mann med et stort hjerte og engasjement for hans nærsmeste, samfunnet og Norge. Ved sin side står hans sterke, omsorgsfulle og unike kone Elsa.

Johannes & Elise Hope

Ekteparet hope er ekte ballstadværinger, eller det vil si; Johannes har blitt det etter hvert. Johannes ble født den 25.05.30 i Masfjorden kommune i gamle Hordaland, nå Vestland fylke. Elise ble født den 02.03.29 på Ballstad og vokse også opp her. De ønsket begge å bli lærer og valgt falt på lærerhøyskolen i Volda. I 1953 på en fadderfest møttes de; Johannes og Elise. Gjennom sine studieår i Volda ble de godt kjent og 5 år senere giftet de seg.De neste årene jobbet de som lærer først i Lofoten, før veien bar videre til Bergen. Her ble de værende i 18 år før de bestemme seg for å flytte tilbake til Ballstad, inn i barndomshjemmet til Elise. Her har de bodd siden.
 
Ekteparet Hope er generøse, omsorgsfulle og varme mennesker. Elise tar godt var på hus og hjem, og Johannes fyller hjemmet med den vakreste poesi. Han er en kunstner med ord og skriver velformulerte, kjærlige dikt på rim. Det er en sann glede å høre han lese noen av diktene sine. Siden 1983, da Johannes tok over som skolesjef har han skrevet et dikt hver jul som en julehilsen til lærerne i Vestvågøy.
 
Begge har en stor lidenskap for kunnskap. I mange år har de blant annet lært bort norsk, geografi og kunst og håndverk til de yngre generasjonene. Elise og Johannes. To mennesker som bruker ord og kunnskap for å spre kjærlighet og glede.

Nils Hilmar Jensen

Nils Hilmar har rodd fiske hele sitt liv. Han startet allerede som 14 åring og siden har han vært på havet, frem til han fylte 99år. Det er kun tre år siden. Nils har opplevd mye til sjøs. Alt fra storsild på Vestlandet til å ha med en tysk offiser til Barentshavet under krigen for å forske på på hvalfangst, men hva offiseren egentlig var ute etter får man aldri vite. Livet til Nils er langt og fylt med mange spennende historier, spesielt fra tiden som fisker. Han har vært en arbeidskar med en lun nordnorsk humor og et sjarmerende smil.

i 1941 møtte han kona si Reidun Hun kom fra Steigen, men jobbet på telegrafen på Ure og der de traff hverandre for første gang. Ikke lenge etter, i 1943 giftet de seg og de fikk hele 60 år sammen. Når Nils snakker om kona si, stråler han og man kan både føle og se kjærligheten han har til henne. De fikk 3 barn sammen og ble værende på Ure, hvor Nils også bor den dag idag.

Nils er en sprek mann som kjørte bil helt til han fylte 99 år. I det siste har han holdt seg mer i ro, men det har ikke forandret hans lune humor og kjærligheten både for havet, fjellet og familien sin. Når jeg snakker med han forteller han åpenhjertet fra livet sitt, både de gode stundene, men også de vanskelige. Nils er humoristisk, godhjertet, sjarmerende og ærlig. Han er en mann som har rukket å bli nesten 102 år, som bor hjemme alene og tar utfordringene som kommer på strak arm. Selv om han ikke er like aktiv som før, setter han pris på å kunne se ut av vinduet og se båtene som kommer inn til Ure, havet og aktiviteten nede på brygga. Ure er og blir hans hjem og her håper han å kunne være en god stund til.

Einar Fred Arne Arntzen

Du ser han syklende langs lofotveiene nesten daglig. Turene går gjerne til Unstad eller Eggum. Han sykler i all slags vær. Noen ganger møter du han syklende sammen med sin kone, men ofte møter du han alene. Dette er Einar Fred Arne Arntzen. En aktiv mann som alltid har vært involvert i samfunnet og idretten. Einar har vokst opp på Bøstad og bor der den dag idag. I store deler av livet har han jobbet som lærer, nærmere bestemt i 40 år. Det startet med noen timer som gymlærer, før det begynte å ballet på seg. Gymtimene resulterte til slutt i en søknad til lærerskolen, noe han aldri har angret på. Einar er en rolig, trygg og stabil person.

Han er en kjernekar som alltid har brydd seg om menneskene rundt seg, både hans nærmeste og elevene sine. Idag tenker han stadig tilbake og lurer på om han så alle elevene sine? Han prøvde så godt han kunne, men tankene svirrer ofte rundt om han kunne gjort mer. Når jeg snakker med Einar blir jeg rørt av hans evne til å se mennesker, bry seg om andre og ønsket om å bidra i samfunnet. Han har alltid vært en stor bidragsyter i Blest IL og han tar ofte med eldre fra Bo-og servicesenteret på sykkeltur. Einar har lyst til å gi noe tilbake og det har han virkelig gjort. En lokal helt. En mann som virkelig bryr seg. Sindig, snill, omtenksom og trygg. En glad og stødig kar som sprer mye glede. Det er slik jeg opplever han. Foruten om å bidra til samfunnet er hans store lidenskap sykling. Han sykler omtrent 6000km i året og dette har han tenkt å fortsette med så lenge han kan. Alene eller sammen med sin kone.

Einar har vært, og er fortsatt, tryggheten selv.

Marit "Bitten" Julianne Løvdal

Marit Julianne Løvdal går under navnet Bitten og det tok faktisk litt lang tid før jeg vist hva hun egentlig heter. Bitten er en sprudlende og blid dame med bein i nesa. Det måtte man kanskje ha når man bodde langt inni Lauvdalen og var nødt til å gjøre det meste selv. Hun har ikke alltid bodd i Lauvdalen. Bitten er født og oppvokst på Skipnes i Vestrålen, men da hun gikk på nyskolen i Borgfjord møtte hun sin kommende mann; Johannes «Johs» Gunvald Løvdal. De ble raskt kjærester og ikke lenge etter flyttet hun inn i generasjonsboligen deres i Lauvdalen. Her har hun bodd helt frem til 2020.  

Før i tiden var det ikke så enkelt å komme seg i mellom og da kom det godt med å være en driftig dame som fikset det meste selv. Bitten var med med på å drive gården og alt som det innebar. Hun var husmor, sydde og strikka klær til sine sju barn, passet dyrene, melka, jobbet med huder og skinn i salteriet, satte og tok opp poteter. Hun likte å gå på fjellet for å plukke bær og fiske med trøa(fiskestang) etter ørret i vannet hjemme i dalen. Dersom hun var alene hjemme måtte hun gjøre hesten klar og kjøre med hest og vogn til Strømgård /Vågen for å levere melk.

Nå er hun snart 90 år og liker fortsatt å gå i fjellet ovenfor huset i dalen å plukke bær. Bitten er en sprek og god dame, alltid med et smil på lur.
Hun kjærlig, omtenksom, snill og bestem.


Et godt menneske og en fantastisk bestemor.